Jon Håvard Solum, styreleder i NTE, presenterte i et interessant foredrag for Namdal Seniorforums medlemmer på Nord Universitet torsdag kveld (01.11.18) deler av NTEs historie fra etableringa i Follafoss i 1919 og fram til i dag. I denne snart 100 år lange perioden har kraftselskapet gått gjennom en rivende utvikling som har gjort det til et av landets ledende energiselskaper.
Fire faser
Solum innledet med å gå gjennom de fire fasene i NTEs historie. Det begynte med etableringfasen og åpningen av det første kraftverket i Follafoss i 1919, også kalt Katedralen i Follafoss. Denne perioden varte fram til 1940. Deretter fulgte oppkjøpsfasen fra 1938 til 1980. Parallelt med denne gikk også utbyggingsfasen som varte fra 1940 til 1994. I 1992 startet så den foreløpige siste fasen som blir kalt utviklingsfasen.
Dårlig økonomi
Den første perioden av NTEs historie var preget av dårlig økonomi. Konkursen lå og lurte både etter åpninga av kraftverket i Follafoss i 1919 og senere etter at Nedre Fiskumfoss kraftstasjon var åpnet i 1946. Etter hvert ble økonomien bedre. I dag er bedriften veldig vital. I utbyggingsfasen i siste halvdel av 1900-tallet inngikk selskapet etter hvert samarbeid med ulike partnere. Kraftverkene i Øvre Namsen ble således bygd i samarbeid med Staten på 50/50-basis. Tilsvarende skjedde med andre samarbeidspartnere. I denne perioden ble det bygd både kommunale og private kraftverk. Disse ble i tur og orden kjøpt opp av NTE, slik at i 1983 var nesten alle kommunale kraftverk kommet i NTEs eie. Stod kommunale kraftverk var det første som ble kjøpt opp. Det skjedde i 1938, mens Vannebo kraftverk var det siste som ble kjøpt opp i 1980.
Kulda voldte problemer
Om et av de lokale kraftverkene blir det fortalt at kulda og saker og ting som tettet til inntaksristene til kraftstasjonen, kunne volde problemer. Når rista gikk tett, rant vannet utenom turbinene og krafttilførselen til abonnentene ble ustabil. Lyset begynte å blinke. For å takle denne utfordringa ble det satt på arbeidskraft som skulle holde ristene åpne – også om vinteren. Her kunne arbeidsmoralen bli satt på prøve. Inne i kraftstasjonen var det betydelig varmere enn ute på rista, og inne var det også andre ting som kunne varme ei frossen sjel. Det hendte at strømtilførselen til abonnentene kunne bli veldig ustabil på slike kvelder.
Strømprisene var politisk bestemt
Fram til 1992 ble strømprisene bestemt av politikerne. Uavhengig av vær og andre forhold som i dag påvirker prisen på strøm, lå prisen fast inntil nytt politisk vedtak var fattet.
I 1992 kom energiloven, og det ble markedspris for elektrisk energi også til husstandene. I dag er NTE tilknyttet den nordiske strømpoolen. All produsert energi selges dit, og energien som leveres til forbrukerne, kjøpes tilbake fra strømpoolen. En stor del av den energien som leveres på NTEs nett i dag, kommer østfra, særlig fra Sør-Sverige. Store svingninger i strømprisene unngås til en viss grad ved at svenskene øker sin produksjon av atomkraft i perioder med lite vann i magasinene. Svenskene har ellers som en målsetting å fase ut sine atomkraftverk innen 2030, mens finnene derimot bygger ut. Solum redegjorde også kort om hvilke parametre som bestemmer størrelsen på strømregninga til kundene.
Utfasing av fossil energi
I dag er det en 50/50 fordeling av fossil og ikke-fossil energi. På sikt må den fossile energiproduksjonen fases ut, og blant annet i Tyskland er det i flere byer fattet vedtak om at de skal bli 100% forsynt med grønn energi. Dette har for NTEs vedkommende ført til stor tysk interesse for energi bl.a fra vindkraftverkene på Hundhammerfjellet.
Nye energiformer
På slutten av sitt foredrag kom Solum innom alternative energiformer som hydrogen, vindenergi, bølgeenergi, solenergi og bioenergi. Tilgangen på vind- og solenergi er generelt vanskelig å styre på grunn av store naturlige variasjoner, mens bioenergi foreløpig har for høye produksjonskostnader. Havkraft er vanskelig og for tiden lite aktuell. På grunn av ny teknologi er det derfor vindkraft det for tiden knytter seg de største forhåpninger til.
Kommunene eier NTE
Innledningsvis ble det skrevet «Arvesølvet som sør-trønderne ikke fikk kloa i». NTE var før fylkessammenslåinga et fylkeskommunalt selskap. Etter en lang prosess om hvordan dette eierskapet skulle forvaltes etter sammenslåinga av de to Trøndelagsfylkene, ble selskapet overført til kommunene i det gamle Nord-Trøndelag etter en omforent fordelingsnøkkel. Inntektene fra NTE deles ut som utbytte til kommunene, men i den avtalen som ble gjort ved eiendomsoverdragelsen, står det eksplisitt at utbyttet ikke skal gå til drift av kommunene. Kommunene vil således i årene framover få tilført betydelig kapital som kan brukes til utvikling av lokalsamfunnene i gamle Nord-Trøndelag.
Follafoss kraftstasjon ble åpnet i 1919. Neste år er NTE 100 år, og en må vel kunne si at det er en høyst vital hundreåring vi har med å gjøre med 3 mrd i omsetning og 745 mill i driftsresultat, 450000 kundeforhold og 750 ansatte. Solum signaliserte også et tettere samarbeid med både nett – og kraft-selskapene i sørfylket. Det skal bli spennende å følge med på hva dette kan føre til i tida som kommer.
………………………………………………………………………………………………………………………
Kveldens kulturelle innslag var det Kristine Hjulstad som tok seg av. Hjulstad er for tiden turnuslege ved Sykehuset Namsos, men er ved siden av legejobben også internasjonalt kjent som en glimrende tryllekunstner. Torsdag kveld ga hun de frammøtte en liten presentasjon av sitt store repertoar, og at publikum lot seg imponere og begeistre, var applausen etter forestillinga bevis på!
