Dette er det tydeligvis mange namdalinger som er opptatt av. Auditoriet på Nord Universitet var nesten fullsatt da Gøril Rolfseng Grøntvedt, overlege, universitetslærer og doktorstipendiat, foredro over dette temaet i Namdal Seniorforums møte torsdag 13/9.
Hjernen
Rolfseng Grøntvedt innledet med noen betraktninger om hjernen. Hjernen er universets fremste produkt. Hjernen er sjefen i kroppen, var en annet utsagn, som typisk nok var formulert av hennes femårige datter. Hjernen styrer alt, var et tredje utsagn. Rolfseng Grøntvedt stilte også spørsmålet: Hvem hadde vi vært uten hjernen? I dag vet vitenskapen mye om hjernen vår, men slik har det ikke vært bestandig. Blant de oppfatninger som har hersket gjennom menneskenes tid på jorda, er at hjernen bare var kraniefyll og således uten betydning. En annen oppfatning var at hjernen var et varmesystem for blodet.
Hukommelsen
Hukommelse er evnen til å innkode, lagre og gjenhente informasjon. Her understreket foredragsholderen skille mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse. Mens korttidshukommelsen er arbeidshukommelsen vår, den som kommer til nytte i daglig arbeid og i samkvem med våre omgivelser, krever langtidshukommelsen bearbeiding av de inputene hjernen får. Langtidshukommelsen delte hun for øvrig inn i tre separate bokser – hendelser, fakta og rutiner.
Normalt å glemme
Til tilhørernes store lettelse understreket Rolfseng Grøntvedt at det å glemme som f.eks. navn, er helt normalt. Dette begynner å melde seg allerede ved 40-50-årsalderen og tiltar etter hvert som årene renner på. Denne utviklingen øker sterkt ved ulike sykdomsforløp, men det medisinske dvelte hun lite ved i sitt foredrag.
Kognitive funksjoner
Dette er funksjoner som har med tenking og resonnering å gjøre – det som gjør oss til intellektuelle individer. Inn under disse funksjonene listet hun opp hukommelse, oppmerksomhet, språk, regneferdigheter, evnen til å utføre praktiske handlinger, resonnering, logiske evner, evnen til planlegging, organisering og gjennomføring av en sammensatt handling, eksekutiv funksjon. Svikt i en eller flere av disse funksjonene diagnostiseres som svak kognitiv svikt når det registreres av personen selv eller pårørende, og kommer til uttrykk ved svakere prestasjon enn hva alderen ellers skulle tilsi.
Vi kan gjøre mye selv
Rolfseng Grøntvedt brukte mye tid på faresignaler for kognitiv svikt, og ikke mindre på hva vi selv kan gjøre for å motvirke utviklingen. Risikofaktorene som alder, røyking, høyt blodtrykk, overvekt, høyt kolestrol, diabetes, søvnproblemer, depresjon mm kjenner vi nok til, men mange av oss unnlater å ta nødvendig hensyn til det. Rolfseng Grøntvedt understreket at vi kan gjøre svært mye selv uten de helt store forsakelsene og med enkle midler. Mosjon (det som er godt for hjertet, er godt for hjernen), sunn kost, stump røyken, utfordre hjernen var av de tingene hun fremhevet. Med hensyn til det siste punktet, så foreslo hun noe så enkelt som å oppsøke nye butikker eller kjøre nye veger i stedet for de faste rutene. Mulighetene er mange. Kort sagt om hjernen: Use it or loose it.
Utfordret tilhørerne
Under veis i sitt foredrag ble tilhørerne utfordret både på å huske, regne og lese med varierende resultat til stor forlystelse for de tilstedeværende. Avslutningsvis viste hun til en finsk undersøkelse hvor én gruppe fikk regelmessige råd med hensyn til trening, kosthold, hjernetrim og nøye oppfølging av de risikofaktorene som tidligere er nevnt, mens en annen gruppe ikke fikk slik oppfølging. Den gruppa som ble tett fulgt opp, hadde etter testperioden på to år betydelig bedre kognitive funksjoner enn kontrollgruppa som ikke hadde slik oppfølging. Det kan jo være noe å tenke på for noen og enhver.
Til slutt ga Rolfseng Grøntvedt tilhørerne en melding som de kunne ta med seg hjem:
Husk: Godt voksne hjerner har fortsatt evnen til å utvikle seg! Ta utfordringen!
Foredragskvelden ble som vanlig innledet med et kunstnerisk innslag. Denne gangen var det Karens Karma som ga de frammøtte en fin musikalsk innledning til kvelden.
